Hva er den største hindringen for deg som elsker å skrive? Ifølge mine høyst usammenhengende undersøkelser i egen og andres skrivepsyker, så er det selvtillit. Eller rettere sagt mangelen på den.
“Er dette bra nok? Er dette teit? Hva vil de andre si? Nei huff, ingen kommer til å ville lese dette skvipet. Og hvorfor skal noen høre på MEG?”
Du er ikke den eneste som har kastet deg over dagboka eller klappet sammen laptopen når noen er på vei inn i rommet.
Grøss og gru, tenk om noen skulle SE det jeg har skrevet – eller enda verre, LESE det!
Men innerst inne er den der, lysten til at folk både skal se, lese og like det du skriver. Om du bare hadde våget å la bokstavene dine se dagens lys.
Her er 3 tips som letter på prestasjonstrykket og booster din skriveselvtillit:
1. Å skrive dårlig er et nødvendig gode
Se på det å skrive dårlig som et helt nødvendig skritt på veien mot å skrive bra. Ikke bare et onde, men et gode!
Si dette høyt for deg selv før du begynner: ”Ok, det får bare være litt dårlig akkurat nå. Flaut som fy, men jeg får tåle det, for det er alltid litt vissent løv som må ryddes vekk på vei inn til en spennende hule.”
Når du kjenner at du begynner å tro på denne setningen, kan du avansere til trinn to i denne tankegangen:
”Yes, nå skriver jeg kjempedårlig, og det er bra, for det er slik jeg kommer til perlene! Jeg MÅ skrive dårlig for å få ut alt språkrusket og -rasket som ligger og sperrer veien for alle de gylne formuleringene som kun kommer ved å skrive, skrive, skrive. Derfor ønsker jeg hver dårlige setning hjertelig velkommen.”
Bare tenk på Michelangelo, hvor mye dau, grå stein han måtte banke, knuse og skrape bort for å finne frem til den elegante, velproporsjonerte kroppen som gjemte seg der inne.
Bare fordi han holdt ut sin egen grovhakking i lengre tid, kom han frem til det som var virkelig bra, men som bare utgjorde en liten prosent av det totale arbeidet.
Ubrukelig slagg er faktisk en helt nødvendig del av all kunst. Føles det bedre å skrive søppel og drit da?
2. Teksten din er ikke deg
Gå fra å se på teksten din som et kunstnerisk mesterverk som er uløselig knyttet til personligheten og sjelen din, til å se på den som en TEKST, rett og slett.
Et produkt som skal gjøre nytte for seg i en gitt sammenheng, enten den skal bli til en artikkel, et blogginnlegg, en rapport, en mail, en bok eller noe helt annet.
Teksten er ikke deg! Og du er ikke teksten. Teksten er seg selv. Unn den muligheten til å være det. Slik blekner grunnen til å kritisere deg selv betraktelig.
3. Se humoren i situasjonen
Når du kjenner at du sitter der ved laptopen med sammenbitte tenner, skjelvende fingre, skuldre heist opp mot ørene og den indre kritikeren som gjaller av all kraft i ørene dine – hahahahaha – så bli med og le.
Men ikke le av deg, le med deg. Le med alle kommende skribenter som sitter og knuger ned ord for ord, dag etter dag, rundt omkring på kloden, til tross for en selvtillit like skranglende som et Halloween-skjelett.
Se dem for deg, prikk etter prikk etter prikk verden rundt, og kjenn at gubbanoa, her er vi millioner av mennesker på samme klode som faktisk prøver å skrive noe, tenke noe, skape noe!
Fordi vi kjenner en trang til det. Og fordi vi vet at hvert velvalgte ord gjør en forskjell.
Jeg kan grine mine bitre, selvhøytidelige tårer hvis jeg vil, jeg kan stresse livet av meg og kaste ark etter ark i søppeldunken mens jeg lover å aldri sette mine fingre på et tastatur igjen.
Men jeg kan også senke skuldrene en tanke, lukke øynene og trekke på smilebåndet. For dette er tross alt ikke ramme alvor. Å skrive skal være en lek!
And you are not alone ;D
