Screenshot 2014-01-13 12.25.07

De nye supermodellene

På 80- og 90-tallet var supermodeller noen uoppnåelige skapninger som raget (minst) et hode over alle oss andre.

Bevegelige bilder vi kunne skue i det fjerne på catwalken gjennom tv-en, omtrent slik man ser sjiraffer, leoparder og antiloper gjennom en kikkert på savannen.

Duvende, velproporsjonerte, opptatt av seg og sitt. Kjølige gudinner av kjøtt og blod som vakte beundring og misunnelse.

Been there, done that

I dag henger det ikke lenger like høyt å bli foreviget med kamera fra en spesielt gunstig vinkel. Nei, den tid er ikke forbi – men i dag kan alle ta bilder av seg selv, til og med filme seg selv, og poste resultatet online.

Ingen har lenger en eksklusiv rett til å vise seg frem. Dermed blir det ikke like myteomspunnet og uoppnåelig. Been there, done that.

Så hvem er de nye supermodellene i en ny tid? Hvem er de vi ser opp til og henger opp bilder av på den mentale veggen?

Hva betyr “supermodell”?

Ser vi nærmere på ordet, deler det seg kjapt i to: Super og modell. Hva sier wikipedia om disse ordene?

Super: Noe som er større, bedre eller av høyere kvalitet enn andre ting.

Modell: Et mønster, et leireavtrykk, som noe annet kan støpes etter.

Det første – om noe er større, bedre eller av høyere kvalitet enn andre ting – er svært subjektivt. Altså blir det i grunnen opp til hver enkelt å bedømme hva som er ”supert”.

Det andre – hva som skal tjene som leiremønster som andre ting kan støpes etter – er et spørsmål om valg. Igjen blir det en subjektiv størrelse.

Men, la oss tenke i litt andre baner, noe jeg er stor fan av. Vi kan nemlig også hente ”super” fra ordet supernova, en stjerne som har vokst seg så stor og sterk at den eksploderer.

En stjerne må bli kvitt mest mulig unødig masse for å bli til en supernova som eksploderer av all kraft. Så også blant mennesker.

En stjerne må bli kvitt mest mulig unødig masse for å bli til en vakker supernova som eksploderer av all kraft. For oss mennesker er kanskje denne massen følelsesmessig og tankemessig slagg?

Hvor mye slagg må bort?

Det mest interessante ved en supernova synes jeg er at restmassen til en stjerne, det vil si den massen som er igjen etter at de ytre lagene er kastet av i prosessen for å bli en supernova, avgjør om stjernen blir til en nøytronstjerne eller et sort hull.

Det er altså hvor mye unødvendig masse stjernen har klart å kaste av seg som avgjør om den blir super og full av kraft, eller om den imploderer og blir til ingenting.

Hos mennesker kan vi tenke oss denne massen som følelsesmessig og tankemessig slagg som vi strengt tatt ikke trenger lenger – alt det tunge indre metallet som hindrer oss i å eksplodere og dermed maksimere vårt potensial.

Skal man klare å kaste av seg dette slagget, må man våge å være åpen, ærlig og sårbar.

Kraft til å eksplodere

Altså kan vi med litt godvilje omdefinere ordet supermodell slik:

“En person som har kvittet seg med unødig følelsesmessig og tankemessig slagg, slik at hun/han har kraft til å eksplodere og gjøre en forskjell. Hun eller han gir oss et godt avtrykk som vi andre kan støpes etter”.

Det å være modell handler altså ikke nødvendigvis om ytre kvaliteter, det kan like gjerne være basert på indre attributter.

For eksempel å være en rollemodell for andre når det gjelder styrke, selvfølelse, sårbarhet, gjennomslagskraft, ekthet, raushet, varme eller klokskap.

Det handler rett og slett om hvem som modellerer noe det er verdt å ta etter.

Hvem kan vi feste blikket på når alt går i rasende fart?

Hvem kan vi feste blikket på når alt går i rasende fart?

Fjellstøe bautaer

For er det noe vi trenger i en tid der informasjon, bilder, meninger, tanker og følelser suser forbi oss med lysets hastighet, så er det rollemodeller.

Punkter som er i ro, som står så støtt at vi kan feste blikket på dem selv i fart, kanskje til og med lukke øynene og fortsatt finne dem der når vi åpner dem igjen.

Noen som viser vei på en kaotisk motorvei der alle fyker forbi hverandre på kryss og tvers uten å stoppe og vinke eller smile.

Vi trenger fjellstøe bautaer som ikke bare holder sin egen vekt oppe, men som også er villige til å holde andre oppe.

Skaper avtrykk

De nye supermodellene sulter seg ikke så radmagre at de blåser over ende ved første vindkast. Nei, de står støtt i stormen, og de er fleksible og dynamiske.

De står ikke i et hjørne på festen med akkurat passe knekk i kneet og venter på godkjennelse: Er jeg god nok til å være modell for noen, i det minste for meg selv?

Nei, de er ute og handler. Snakker. Deler. Lærer. Spør. Vrir og vrenger. På både egne og andres kropper, psyker og virkelighetsbilder. De gir uttrykk og skaper avtrykk. Ofte til stor motgang og kritikk.

De utvikler seg, våger, tar avgjørelser. De imponerer, men ikke som leopardene på savannen – duvende, kjølige, distanserte – men som the girl next door.

De går ut til postkassa med bustete hår, smiler så de får rynker rundt øynene, gråter så man hører det gjennom veggen, spiser så man får lyst til å invitere dem på middag og ler så magen slippes ut og legger seg over beltespenna.

Sterke i kraft av å være demokratiske

De holder ikke kortene tett til brystet og myser mot potensielle konkurrenter med pokerfjes. I stedet samarbeider de, skryter og framsnakker.

De er åpne. De inviterer til kontakt og er ærlige til det nesten brister, selv når ærligheten gjør vondt.

De deler og inkluderer. De er sterke i kraft av å være demokratiske. Og jo mer de deler, jo sterkere blir de.

De får frem våre iboende kontraster ved å være transparente uten å være dømmende, uten å velge den ene siden fremfor den andre.

Grensene er ikke lenger så tydelige mellom akseptabel/ikke akseptabel, god/ond, skam/stolthet, sårbarhet/styrke, sikkerhet /undring, mot/feighet når de nye supermodellene viser vei.

Tar av seg hælene

Sakte, men sikkert blir de nye supermodellene til symboler – ikoner – for noe som er større enn dem selv. Noe felles som vi alle kan kjenne oss igjen i.

Men uten at de gjør seg større enn andre, uten at vi må ta på høye hæler for å rekke opp. De nye supermodellene imploderer ikke til de blir til ingenting, til alt som er igjen av dem er et rykende, sort hull.

Nei, de tar av seg skoene, går ned fra catwalken og hjelper i stedet andre opp, slik at de sammen kan finne frem til supernova-kraften og gjøre like stor forskjell som en eksplosjon i verdensrommet.

Har vi noen av de nye supermodellene i Norge i dag?

Etter min mening har vi opptil flere. Her er noen eksempler:

  • Kathrine Aspaas – journalist, kommentator og foredragsholder som etter mange år som økonomisk journalist i Aftenposten kjente lengselen etter noe mindre håndfast, noe av større følelsesmessig valør. Med boka Raushetens tid og tilhørende foredrag viser Kathrine i praksis at det å være åpen og ærlig om det vi ser på som svakheter, gjør oss sterke. At det går an å stige ned fra pidestallen og varme opp blå journalistlepper. Ved å fortelle om sine egne utfordringer på statustoppen og innføre begrepet “feiltastisk” fra det amerikanske “flawsome”, gjør hun terskelen lavere for oss alle.

    Screenshot fra Publicom.no

    Screenshot fra Publicom.no

  • Prinsesse Märtha Louise – prinsessen med et mot som går Askeladden i eventyrene en høy gang. Med potensielt en hel nasjon mot seg, som hun ved fødselsrett har med seg, står hun opp for noe så “uvanlig og kontroversielt” som sin egen engletro (hvis vi ser bort fra at engler utgjør en naturlig del av troen i den norske statskirke), blir selvstendig næringsdrivende, forfatter og foredragsholder, til tross for protester og kritikk som det skal godt gjøres ikke å la seg knuse av.
  • Iram Haq – skuespiller, sanger og filmskaper som er nominert til Oscar for beste utenlandske film med sin hjerteskjærende samtidsstudie, Jeg er din. I filmen eksponerer hun hvordan usikkerhet og presset om å være elskbar kan få en ung kvinne til å vakle så mye i livet at hun ikke greier å holde balansen. Kunstnerisk kompromissløs, ekte og modig viser Iram vei både for innvandrer- og utvandrerjenter som lurer på om det er nok å bare være seg selv, uansett hva andre måtte mene.
  • Anita Krohn Traaseth – toppleder i HP Norge som våger å gå sine egne veier og ikke bare vise sitt profesjonelle image utad. Hun har meninger og en personlighet som ikke nødvendigvis passer inn i toppleder-dressen og byr på seg selv i bloggen sin. Hun bryter stereotypier, deler og backer opp andre, i stedet for å sitte på toppen og se ned.
  • Margreth Olin – filmregissør og manusforfatter som med filmer som Dei mjuke hendene, De 7 dødssyndene, Kroppen min og Ungdommens råskap blant annet setter flomlys på et av de store spørsmålene vi mennesker baler med: Hva og hvem er bra nok?
  • Gry Sinding – dronningen av raushet i coach- og businessverdenen som har erklært krig mot janteloven, heier frem andre kvinner, kaller konkurrenter for samarbeidspartnere og tør å være dønn ærlig. Hun er den mest sympatiske kjerringa mot strømmen jeg har sett på lenge og oppmuntrer andre til å være sin beste versjon.
  • Hadia Tajik – kulturministeren som ble Norges yngste statsråd gjennom tidene, og den første muslimske, viser fra første stund at hun er uredd, oppriktig, intelligent og nytenkende.
  • Maria Mena – artist og låtskriver som har vært åpen både om dårlig selvtillit, anoreksi og bulimi, som synger så sjelen skinner gjennom og slik blir en supermodell for både yngre og eldre kvinner som står på terskelen til å tørre å si det som det er.
  • Anbjørg Sætre Håtun – helsejournalist og tv-profil som nylig ble kåret til årets modigste kvinne av magasinet Tara fordi hun “gjennom sitt livs tøffeste periode som kreftsyk har delt øyeblikk, bilder og tanker fra kreftbehandlingen med tusenvis av følgere på sosiale medier”.  Å dele på godt og vondt selv når man ligger nede står det respekt av (Forf.anm: Håtun døde dessverre en stund etter at dette blogginnlegget ble skrevet. R.I.P <3)

    Iram Haq er nominert til Oscar for beste utenlandske film

    Iram Haq er nominert til Oscar for beste utenlandske film.

  • Kronprinsesse Mette-Marit – alenemoren som kapret prinsen og halve kongeriket da hun tårevått møtte kritikken om fortiden sin, og som fortsetter å stå støtt i sin egen ærlighet og naturlighet.
  • Kristin Flood - forfatter, frilansjournalist, kursholder, Venezia-guide og undrende pilegrim i livet som gjennom sine reiser inn i egen sjel og psyke avdekker mønstre vi alle kan gjenkjenne. Sårbarhet, grådighet, utålmodighet, forfengelighet, åndelighet. Kristin snur hver stein på veien og skaper nye stier på vegne av oss alle.
  • Ingrid Olava – Jeg var på åpningen av en kunstutstilling i Galleri Ramfjord i Oslo for et par år siden. Rommet var stappfullt, både av mennesker og bildene til Leonard Cohen, sjampagneglassene klirret og Ingrid Olava kom på scenen, satte seg ved flygelet og sa: “Jeg er så nervøs”. Dette var ikke koketteri. Så nervøs var hun at hun måtte få et glass vann og vente noen minutter før hun begynte. Og da hun satte i gang – til ektefølt applaus fra publikum – hvilken kraft! Det dirret i rommet. Sjelden har en konsert gått så rett inn.

Og det finnes helt sikkert mange flere. Denne lista er på ingen måte uttømmende. Dessuten har vi alle våre personlige supermodeller – de som treffer oss midt i brystet med sin måte å være på og får oss til å tenke en gang til, bli inspirert, motivert og kjenne oss sterkere. Her er for eksempel en av mine:

  • Kristine Storli Henningsen – journalist, forfatter og gründer av Forfatterskolen.no som også jobber for Kirkens SOS, =Oslo og i begravelsesbyrå, samtidig som hun driver bloggen “Antisupermamma – en helt ærlig mammablogg” som får haugevis av norske mammaer og papper til å le, gråte og føle seg mer enn gode nok hver dag. Min venninne Kristine har en veldig unik kvalitet: En uredd, kompromissløs “couldn´t care less”-holdning når det gjelder henne selv og hva andre måtte mene om henne, samtidig som hun bryr seg så til de grader om andre. Hun eksponerer sin egen antisuperhet ved å slå opp både stuedøra og latterdøra på vidt gap, og slik får hun andre til å føle seg mer enn supre. Derfor er hun en av mine personlige supermodeller.

Hvem synes du er de nye supermodellene i Norge i dag? Del med meg i kommentarfeltet under <3

Til inspirasjon:

Del det du har på hjertet her: