Screenshot 2014-10-06 17.21.37

Boink! Har du møtt skilleveggen?

Nei, ikke veggen og ikke lettveggen. Men skilleveggen.

Det er mye snakk om å møte veggen. Det er alvor, det har jeg sett flere eksempler på. Du tuller ikke med selveste Veggen.

Men det er ikke alltid vegger er hva de gir seg ut for å være. Noen ganger, når det butter litt imot, møter man bare skilleveggen.

Å hamre løs på betong

Den kan virke som en betongvegg, absolutt. Men nei, den er ikke en gang en lettvegg.

Vi bruker veldig lite kraft på å forsøke å flytte den, rett og slett fordi vi tror det ikke går.

Du vet, du begynner ikke plutselig å hamre løs på en av veggene i huset ditt (veggen mellom badet og kjøkkenet for eksempel) i håp om å klare å flytte den.

Og du kaster deg ikke plutselig mot husveggen til naboen i håp om å lande på stuegulvet deres. (Eller kanskje du gjør det? Folk gjør i grunnen så mye rart.) De er jo bare der!

Men tenk om du hadde kastet deg mot skilleveggen? Da ville du nok blitt en anelse overrasket.

Denne lar seg nemlig bevege, til og med flytte og knuse, om man bare legger merke til at det er en skillevegg og ikke en betongvegg.

Imaginær vane-vegg

Og hva er det den skiller? Jo, life as you know it og de uante mulighetene som ligger på den andre siden.

Det du tror er maks av hva du kan klare og det som faktisk ER maks av hva du kan klare.

Skilleveggen setter en stor, rød strek mellom det du kan og ikke kan, tør og ikke tør, fortjener og ikke fortjener.

Skilleveggen er rett og slett en imaginær vegg som oppstår som et resultat av vaner, gamle overbevisninger og fordommer.

Til sammen blir den en litt ruglete, ujevn vegg, omtrent som pappmasjé, som stenger utsikten mot alt det som kunne vært – om du bare tenkte og handlet litt annerledes.

“Grenser? Jeg har aldri sett noen. Men jeg har hørt de eksisterer i tankene til enkelte mennesker.”

Thor Heyerdahl, norsk eventyrer

Et fantasifoster

Tenk deg om Thor Heyerdahl, Therese Johaug eller Karl Ove Knausgård hadde møtt skilleveggen før de bega seg ut på verdensseilas, OL-stafett eller sitt livs litterærere verk og sagt: “Jaha, her er det visst en vegg, ser jeg. Mistenkelig ruglete og skjev, men da får jeg nesten bare snu og sette meg i sofaeen. Jaja .. sånn er livet!”

La meg fortelle deg en hemmelighet om skilleveggen. Nei, ikke bare en hemmelighet, en ugjennomtrengelig sannhet:

Skilleveggen er ikke fysisk. Selv om den virker like fysisk som ytterdøra di.

Nei, den er faktisk skapt i ditt eget hode. Den er et fantasifoster! Eller skal vi si fantasimonster.

Hvis du ikke nærer den med dine ruglete pappmasjétanker om at det er hit og ikke lenger, det får være grenser for hva du kan klare, så klarer den ikke å heise seg opp fra intet på egen hånd og holde vekten sin oppe.

Da forblir den spredte støv- og murklumper som ikke helt vet hvor de skal gjøre av seg.

Undersøk veggene dine nærmere

Så gjør deg selv en tjeneste: Sjekk om alle veggene du forholder deg til i livet ditt virkelig ER fysiske vegger.

Dette kan du enkelt undersøke ved å banke lett på dem med en knoke, og så banke hardere, for eksempel med en hammer – eller en tung stekepanne, om du virkelig er i tvil.

Og hvis en av veggene dine (ja nettopp, den som skiller life as you know it og de uante mulighetene på den andre siden) glimrer med sitt fravær

- du ser den faktisk ikke noe sted – så kan du banke litt forsiktig på din egen panne. Helst ikke med hammer, men hver sin smak.

For det er der inne den gjemmer seg, skilleveggen. Og når du møter den, er det du som velger om du skal la den stå.

 

Eller hva sier du? :-)

Del det du har på hjertet her: