Hvem er jeg?

Ja, det er det store spørsmålet. You hit the jack pot! Jeg kommer ganske sikkert til å lure på dette hele livet. Er jeg bare en tilfeldig samling partikler som like gjerne kunne blitt til en papegøye, et designerbord eller en blåhval? Gudene vet. Og da mener jeg det bokstavelig: Gudene vet!

Det eneste jeg vet sånn noenlunde sikkert er at siden jeg nå en gang er blitt til meg, så gjelder det å gjøre det beste ut av det. Derfor er mottoet mitt: Vi lever bare én gang.

Jeg tror vi må gjøre det vi drømmer om NÅ. Ikke når vi får bedre lønn, strammere rumpe, kulere solbriller eller når pensjonen kommer (hvis den kommer da – man vet jo aldri helt med NAV). Derfor gjør jeg det. Lever etter mitt eget motto. Oh sweet nutella, så mye rart dette har fått meg opp i.

Jeg reiste for eksempel på stillhetsuke på kloster i Italia uten å kunne snakke, tekste eller maile med noen mens jeg hadde kjærlighetssorg. Hashtag ikke så lurt (og jeg bruker aldri hashtags). Da jeg besøkte søsteren min i Venezuela var vi plutselig på vei til toppen av det magiske fjellet Roraima uten fjellsko, telt eller ryggsekk. Sånn kan det gå når man melder seg på “sightseeing” per telefon på spansk.

Og jeg glemmer aldri da jeg i researchens navn befant meg i fritt fall over Skien en helt vanlig fredag, selv om jeg aldri hadde hatt noe ønske om å hoppe i fallskjerm. Kunne jeg ikke i det minste ha valgt å kaste meg ut over en safaripark i Afrika full av eksotiske dyr, hvis jeg først skulle henge der oppe og dingle?

Foto: Roy Moss

Vel. Poenget er å ikke vente så lenge at ingenting blir noe av. Og det er dette jeg vil inspirere deg til også: Det er nå det gjelder!

En god venninne av meg jobber i begravelsesbyrå, og hver gang jeg lurer på om jeg skal tørre å gjøre noe sånn middels crazy, som for eksempel å starte mitt eget magasinjournalistkonsept, så tenker jeg på noe hun sa til meg: “Jeg ser de hvite knoklene ligge der, klare til å brennes. Disse bitene av livløst materiale var et menneske i går, med tanker, drømmer, lengsler og planer. Og så – POFF. Så er det over.”

Pust dypt inn, og så ut igjen. This is the truth, and nothing but the truth. Det er faktisk det. Derfor er det disse knoklene jeg ser for meg når jeg lurer på om jeg skal våge å gjøre det jeg drømmer om. Og så bare gjør jeg det. Rett og slett.

Men jeg burde sikkert presentere meg litt mer ordentlig: Vivian heter jeg. Jeg er frilansjournalist, forfatter og gründer av kurskonseptet Bli magasinjournalist.

Jeg har jobbet som journalist, redaksjonssjef og redaktør i norske magasiner og aviser i 15 år, samt som informasjonssjef og mediekonsulent for forlag som Kagge og Gyldendal. Jeg har publisert et hundretalls artikler i nærmere 30 magasiner (se noen av dem her) og medforfattet to bøker som du kan lese mer om her.

Utdannelse har jeg fra Journalisthøyskolen i Oslo og Universitetet i Oslo. For de som er interessert i sånt, har jeg en Cand.Mag. i journalistikk, sosialantropologi og italiensk og snart en ekstra Bachelor i litteraturstudier og film. Jeg har blant annet tatt et eget litteraturemne kun i Dantes guddommelige komedie! Yes, å lære i bredden ruler, synes jeg.

Jeg har også studert coaching, selvledelse og emosjonell intelligens ved BI, samt tatt en NLP Practitioner ved Metaresource.no. Jeg har dessuten en liten danseutdannelse fra SpinOff, ettersom jeg tidligere vurderte å bli danser og koreograf. Dette har jeg egentlig litt lyst til ennå, men jeg tror kanskje ikke jeg rekker det. Vi får se når jeg blir pensjonist ;D

Jeg kommer opprinnelig fra Risør, en liten sørlandsperle spekket med kunstnersjeler, hvite trehus og bølgende hav (og ja, et aldri så lite bygdedyr). Kanskje er det derfor jeg trekkes mot kreative steder med havbris verden rundt?

For meg handler livet om frihet, bevegelse og utvikling. Jeg reiser MYE og har bodd perioder i utlandet, som USA, Italia, Bali og Danmark. Høsten 2013 reiste jeg til Mexico med mann og barn og ble der i et halvt år. Med palmer og det karibiske hav bare et kokosnøttkast unna laget jeg magasinkurset som skal lære deg alt du trenger for å lykkes med en skrivekarriere.

Hvorfor i all verden gjør jeg så dette? For det første er jeg blitt spurt så mange ganger om jeg kan dele av mine erfaringer, at jeg tar det som et tegn. For det andre tror jeg på å dele av det man har.

Tenk om jeg hadde hatt noen som hadde gått veien før meg da jeg startet som frilansjournalist for 15 år siden! En som hadde funnet både fallgruver, snarveier og hellige graler. Som kunne delt kartet sitt, og kanskje litt av nista si, med meg. Som kunne pekt og sagt: Ser du den toppen der? Dit er det fullt mulig å komme.

Da hadde jeg kanskje klart å styre unna et par generaltabber eller tre. I stedet har jeg tråkket i de fleste gjørmehull og rast ned et par fjellskrenter, tro meg!

Nå er det jeg som står her på toppen av Kilimanjaro og kan rope ut over skyene: I DID IT! Så vil du være med opp dit det blåser rundt ørene, der verden plutselig ser både mindre skremmende og mye vakrere ut, så skal jeg sannelig dele av alt jeg har. Friheten til å leve av å skrive unner jeg alle som har det i seg.

Jeg blir kjempeglad om du har lyst til å følge med på denne bloggen! Det skal bli gøy. Du kan også klikke her for å få mine beste insidertips tilsendt på mail. Og så blir jeg glad om du liker Facebook-siden min: Vivian Songe – Bli magasinjournalist. Her får du flere gode tips og inspirasjon til å nå drømmen din.

Jeg tror på meningsfulle sammentreff, så kanskje er det et meningsfullt sammentreff at akkurat DU er her akkurat nå?

Jeg gleder meg til å bli kjent med deg.

Vivians signatur

Ps. Supert om du legger igjen en kommentar i feltet under her når du har lest noe du liker. Tusen takk!!

Del det du har på hjertet her: