Heisann, er du en som skriver? I hemmelighet, åpent eller foreløpig bare i drømme?
Våger du å følge flyten og intuisjonen når du skriver?
Kjenner du på hvor ditt indre kompass ønsker å lede deg når du skal skape noe?
Anerkjenner du at DU, som et kreativt vesen på denne jord, har rett til å skape noe akkurat slik det passer deg best?
Nei, det er ikke lett. Å ignorere alle «skulle, burde og måtte», alt du vet om verdens klassikere, nobelprisvinnere og bestselgere.
Om drageløpere, unge trollmenn, snømenn og hobbiter.
Du vet så mye om verden. Ikke bare den du lever i, men hele den store, vide verden, også den falske som vises gjennom sosiale medier.
Du vet så godt at det du gjør, uansett hva, vil virke ubetydelig i det store havet av alt som er. At du er én nål i en uendelig høystakk av inntrykk, uttrykk og ettertrykk.
Du vet at de fleste som skriver ikke når frem til særlig mange og at for å gjøre det må du vri om en magisk nøkkel ingen helt vet hvor befinner seg.
Du må trenge inn bak de moderne, barkete rustningene som har sett, hørt, følt alt.
Følelsen av likevel å blottlegge seg, å gå helt ut på tuppen av stupebrettet uten å ane om det blir mageplask og si: «Se på meg! Jeg har laget noe …»
Det krever sitt.
Dette bildet inspirerte meg. Jeg synes det viser følelsen av hvordan det er å skape noe.
Å ta sjansen, kaste seg ut i det, stole på seg selv. Å være fullt og helt til stede, samme hva.
Det er både spennende, lokkende og skremmende.
Å skrive er som å løpe barføtt ut i et åpent, ukjent hav. Er det ikke?
