Hva er det som skiller en amatør fra en proff? Tenk etter. Ikke alltid så forferdelig mye. Ofte ligger det i detaljene.
Hva skiller et plagg fra H&M fra et designerplagg fra Dolce & Gabbana? Hmm. Det er noe med opplevelsen, ikke sant? Materialet, snittet, fargene, finishen, følelsen. Ja, der har vi det – helhetsinntrykket som plagget gir deg.
Det er dette inntrykket du kan bedre betydelig ved å være klar over noen viktige detaljer.
Er du klar? Here we go!
1. Si én ting om gangen. Jepp, én eneste ting. Amatører babler. De sier det ene og så det andre, og så tilbake til det ene, og så litt til det tredje og … yes, man blir forvirret. Man husker ikke hva man leste i sted og forsto ikke helt det man leste nå. Det blir for mye på en gang, rett og slett.
Proffer snakker om én ting av gangen og holder seg til saken. De snakker så klart og tydelig om denne ene tingen at de er sikre på at poenget er gått inn hos leseren før de begynner på noe nytt. Dette gjelder både artikkelen som helhet og hvert undertema i artikkelen.
Som Bill Clintons rådgiver James Carville påpekte før valgkampanjen i 1992 da de hadde tre punkter de kunne velge å gå for: “Hvis du sier tre ting, sier du ingenting.”
“It’s the economy, stupid” ble det ene budskapet de konsentrerte seg om i en tid med økonomisk krise høyt oppe i folks bevissthet – og med suksess!
2. Ikke begynn med begynnelsen. Virkelighetens begynnelser er ikke det samme som fiksjonens begynnelser.
Idet du skriver en tekst, går det du skriver om over fra virkelighet til fiksjon. Nå er det DU som former det, du som er tekstens gud.
Derfor: Begynn der det er mest spennende. Begynn der tampen brenner. Der interessen til leseren suges inn i artikkelen. Begynn for eksempel med et sitat som fenger, vekk en følelse hos leseren, skriv som om hun er til stede i en spesifikk situasjon, gå rett på en utfordring som hun kjenner igjen.
Eller noe helt annet. Men begynn der det er mest spennende.
3. Gjør setningene kortest mulig. Dette oppnår du ved å bruke en mest mulig effektiv sammensetning av ord. Hva betyr dette? Jo, at de ordene du velger skal GJØRE noe, være aktive i setningen. Ikke noe daukjøtt som ikke fører teksten fremover.
For eksempel slik: “Hun hadde tenkt lenge på at hun kanskje skulle reise dit, men visste ikke helt om hun skulle våge, eller om hun egentlig ville, og så var det så mange som sa at det ikke var lurt.”
Omskrivning: “Hun hadde tenkt lenge på å reise. Mange rådet henne fra det. Våget hun? Ville hun?”
Ser du hvordan det siste eksemplet både er lettere å lese og å ta inn? Det samme budskapet kommer frem, men på en enklere og mer ryddig måte.
4. Ikke vis at du er der. Skift mellom direkte og indirekte tale uten å avsløre at du er der som journalist. Ikke skriv “Han fortsetter med å påpeke at ….” eller lignende. Bare si det du vil si i teksten, og så rett på sitatstrek, som om man “hører” det som er skrevet. For eksempel:
- Indirekte tale: Anne-Berit elsker å reise. Hver gang hun får en anledning, griper hun den.
- Direkte tale: – Jeg husker en gang jeg fikk tilbud om å reise til Barcelona kl 9 en onsdag morgen. Innen lunsj sto jeg klar på flyplassen, sier hun. (Her er det mange som skriver noe slikt som “og fortsetter med å påpeke at New York er neste reisemål…” Drop it!)
- Indirekte tale: Neste reisemål er New York, en by hun alltid har drømt om å oppleve.
- Direkte tale: – Jeg gleder meg spesielt mye til å se Ground Zero og The Metropolitan Museum of Art, sier hun.
Hvis du skal være til stede i teksten som intervjuer bør det være konsekvent, og et bevisst grep du tar for å oppnå en bestemt effekt. Det bør ikke være et forstyrrende element som trekker oppmerksomheten bort fra den som snakker i saken.
5. Rett feilene dine. Ikke levér en tekst med skrivefeil. Bruk retteprogram!
Dette kan kanskje virke som en selvfølge. Og det burde det også være. Men jeg har vært redaksjonssjef selv, og jeg ble overrasket over hvor mange som slurver når de leverer.
En liten feil her og der er tilgivelig. Men masse stavefeil, grammatikkfeil og massevis av slurv gir et dårlig inntrykk. Bruk automatisk retteprogram, every time.
Slik viser du at du tar både deg selv, teksten din og personen du leverer til alvorlig. Og ikke minst at du er en grundig person som de kan stole på ved neste oppdrag.
Lurt? Bruk dette som en sjekkliste før du leverer noe fra deg, så bør artikkelen din stige noen hakk på proff-skalaen.
I neste mail deler jeg leksjon nummer 7 med deg: Slik tar du kontakt med redaksjonen – og får JA!
Vivian
